Demonstranter på Shaheen Bagh, Delhi

Voldelige opptøyer i Delhi

26. februar 2020

I skrivende stund rapporteres det om 34 drepte i volden i nordøstlige Delhi. Vi har sett videoer av aktivister som klatrer på en minaret, aktivister som roper ‘Jai Shri Ram’ og kaster stein etter muslimer, politimenn som tvinger forslåtte unge menn som ligger nede til å synge den indiske nasjonalsangen.

Teksten var først publisert i Asiapunkt og er republisert med tillatelse.

Det som skjer er at voldelige hindunasjonalistiske aktivister i denne delen av Delhi begår det man i studier av indiske politikk har kalt ‘a communal riot’, opptøyer mellom religiøse grupper. Denne og lignende forklaringsmodeller ser vi i avisreportasjer fra den pågående volden.

Er det religiøse opptøyer? Eller hva andre forklaringer har vi å ty til når hinduer og muslimer braker sammen i voldelige sammenstøt?

Statsborgerskapsloven

I dette konkrete tilfellet er det to forhistorier som er viktige å forstå. Det første er de protestene mot statsborgerskapsloven som har pågått siden desember. Loven Citizenship Amendment Act (forkortet CAA) gir ikke-muslimske flyktninger fra Bangladesh, Pakistan og Afghanistan en snarvei til indisk statsborgerskap, mens muslimske flyktninger fra f.eks. Myanmar ikke får samme rettigheter. For mange var CAA dråpen som fikk begeret til å renne over. Den fulgte etter en rekke oppsiktsvekkende tiltak og beslutninger etter valget i mai 2019 som alle hadde en brodd mot muslimer: opphevelsen av særloven for Kashmir, forbud mot «trippel talaq»-skikken (som bare gjaldt for muslimer), og dommen i Ayodhya-saken som gikk i favør av hinduiske interesser. Alle disse sakene var gamle hindunasjonalistiske klagemål som regjeringen ledet av Narendra Modi løste til hindunasjonalistenes tilfredsstillelse.

Også progressive og liberale krefter i landet var opprørte. Røster kritiske til regjeringens nasjonalistiske linje var blitt anklaget for å være antinasjonale – intellektuelle, forfattere, universitetslærere, journalister og andre. Loven om statsborgerskap ble et samlingspunkt for dem, for den pekte i en retning av et India de ikke ønsket, et India først og fremst for hinduer, en visjon de mente brøt med den liberale grunnloven. Mange demonstrerte derfor med det indiske nasjonalflagget og med grunnlovens innledning.

Protestene ble møtt med sinne, men i mange tilfeller også med vold. Nærmere tyve personer ble drept i kamper i Uttar Pradesh i desember, og demonstranter på flere universiteter ble utsatt for fysiske angrep. Politiet anklages for ikke å ha intervenert.

De siste par ukene har en ny type protest vokst frem: Kvinner, særlig muslimske, sitter på sentrale plasser og selv om enkeltpersoner bytter på å være der er demonstrasjonen permanent. Det begynte på Shaheen Bagh i Delhi og har spredt seg til andre deler av byen og landet.

Et valgtap

Den andre forhistorien til volden som nå utspiller seg i Delhi er helt lokal. Det var nyvalg til Delhis parlament i forrige uke, og det hindunasjonalistiske partiet tapte for byens allerede styrende parti, AAP. En av de tapende BJP-kandidatene oppildnet sine aktivister til å «ta tilbake gatene», og det var da Shaheen Bagh han refererte til. Han brukte sannsynligvis verre retorikk bak fire vegger.

Det er hans aktivister som nå herjer i gatene, i «hans» valgkrets, hvor han tapte.

Alle indiske politikere har organiserte gjenger av aktivister. Disse er avgjørende i en valgkamp. De deler ut flyveblad, henger opp bannere, organiserer tilskuere. De rekrutteres fra de mange unge helt eller delvis arbeidsledige. Mange henger gatelangs i påvente av noe. Engasjement for et politisk parti kan være et gullegg. Mange er også med i det halvkriminelle, og noen ganger begge deler. Fra å være en arbeidsledig slamp som henger på et gatehjørne til å få en rolle i en organisasjon med politisk beskyttelse og bli respektert er et viktig sprang. For en lokal politisk leder er slike ungdommer avgjørende for å vinne gatene, for å sikre halvfrivillige donasjoner fra lokale forretningsfolk og for å sikre at dine plakater blir hengende. Om du vinner valget vil slike ungdommer forvente å få en rolle.

Opptøymakere

Historikeren Paul Brass skrev om «opptøymakere», en form for sovende celler som kunne mobiliseres til å skape opptøyer når det trengtes. Dette kunne være like før et valg, hvor hvor gatekamper mellom «våre gutter» og «de andre» kunne påvirke velgerne ved stemmeurnen.

Det som skjer i Delhi nå er en tillagd situasjon. Den har ikke oppstått spontant mellom religiøse grupper som ikke utstår hverandre eller som ligger i en evig etnisk konflikt. Det er motsetninger mellom hinduer og muslimer i India og mange eksempler på at Indias mange etniske grupper ofte har berøringsangst for hverandre, men det er også mange tilfeller av samhørighet og på bevisste forsøk på å dempe motsetningene. Opptøyene i Delhi skjer i en mindre del av byen. De aller fleste steder er det ikke voldelige opptøyer. Og selv om det har vært lignende tilfeller av vold flere steder i landet de siste månedene er ikke disse spontane utslag av gamle motsetninger, men bevisste forsøk på å etablere et hegemoni.

Det flertallsveldet som identitære hindunasjonalistene er i ferd med å etablere relegerer andre til status som annenrangs borgere. Det store problemet er at politiske myndigheter holder sin hånd over hindunasjonalistene, også de mer voldelige og ekstreme.

© 2020, Flyt Frem