Mann ser til siden på en takterrasse

Kroppshysteriet: vi har alle et ansvar for hvordan vi påvirker våre omgivelser

4. april 2020

Vi blir matet med kostholdsråd fra alle kanter, enten vi vil eller ei, og de kjennetegnes som regel ved at alle er like motstridende.

Brød gjør deg tjukk. Brød er bra. Egg er farlig. Egg er noe av det sunneste du kan spise. Spis sukker, ikke spis sukker, spis plantebasert, spis fett, fett er farlig. Alt er farlig, ingenting er sunt. Keto? Lav-karbo? Middelhavsdietten? Forvirret? Det er ikke lett å vite hva som faktisk er sunt for oss. Og dersom dietten skulle feile deg, finnes det treningsprogrammer som lover oss flat mage på bare fem minutter. Flaks.

Sunne kropper og syke hoder

Internett er overfylt med overskrifter som "Disse matvarene kan du spise uten dårlig samvittighet" og influencere som poster bilder av både pasta og dessert de har gjort seg "fortjent" til etter en lang løpeøkt og to pilatestimer. Har du et trøblete forhold til mat og kropp, så dømmer jeg deg ikke. Det er faktisk ganske forståelig.

Vi, og da mener jeg spesielt Norges befolkning, har aldri vært så sunne og levd så lenge som det vi gjør i dag.

Men det kan fremstå som at dette sunnhetstyranniet og kroppshysteriet virker mot sin hensikt, og gjør oss mer syke enn sunne. Resultatet er sunne kropper og syke hoder. Og etter hvert, kanskje ikke så sunne kropper heller.

Det stilles høye, uskrevne krav til hvordan vi skal se ut. Vi jenter for eksempel. Vi skal være tynne, men for all del ikke for tynne. Vi skal være sterke, men ikke for maskuline. Vi skal være formfulle, men ikke for vulgære. Og vi er ikke alene, guttene møter like mange kroppskrav, vi snakker bare ikke alltid like høylytt om dem.

En undersøkelse gjort av Nordstat viser at nesten én av tre får dårlig samvittighet av å ikke spise like sunt som influencere. Én fjerdedel svarer at de har dårlig samvittighet når de har spist. “Hva vi spiser påvirker helsen vår. Når det er sagt tror jeg nesten man kan si at hvor mye vi tenker på mat påvirker helsen vår mer,” mener Cathrine Nitter, ansatt i ROS - Rådgiving om spiseforstyrrelser. Det sunne kan altså bli usunt. Stresser vi over hvor lite vi får trent eller hvor dårlig vi spiser, kan dette stresset utvikle seg til å bli farligere enn utgangspunktet.

Vi har alle et ansvar

Jeg er ingen influencer, men ikke helt uten ansvar av den grunn. Vi har alle et ansvar for hvordan vi påvirker omgivelsene våre, og hvordan vi snakker om mat og kropp.

Jeg publiserer bilder i bikini på Instagram, jeg bruker betegnelser som “sunt” og “usunt”, at jeg er “flink” når jeg har trent og at jeg har “dårlig samvittighet” etter å ha spist for mye is og sjokolade. Samboeren min er godt trent i å si “Neida, det har du ikke” og jeg elsker alle som sier at man kan spise så mye godteri man bare vil. Men det er ikke min feil at jeg oppfører meg sånn, jeg har blitt vranglært, og nå prøver jeg å snu det.

Kroppshysteriet kommer av et ekstremt kroppsfokus. Kroppen har fått for stor betydning, utover dens funksjon. Jeg tror vi trenger å bli påminnet om at kropp er funksjon, ikke tjukk eller fin. Og mat er energi, kultur og sosialt, ikke farlig. Jeg synes Aleksander Schau sa det fint på en NRK sport sending:

“Begynn å tenke. Slutt å kommentere kroppen til folk”.

Og neste gang du lar deg friste til å teste ut det treningsprogrammet som er for godt til å være sant, så er det nok det.


© 2020, Flyt Frem