Spesielt de yngre forbrukerne krever flere og mer bærekraftige valg og avviser den nåværende forbrukerkulturen. Nå er det på tide at bransjen følger med.
Da jeg åpnet nettleseren og googlet setningen 'Black Friday' fylte søkemotoren den automatisk ut med 'Black Friday Deal'. Deretter fikk jeg automatisk spørsmålet, mente du Amazons Black Friday Deals?
Dette fikk meg til å tenke – hva slags forbrukerdrevet verden lever vi i når algoritmen ikke bare fyller hodene våre med forbruk, men automatisk også peker oss i retning av de største forbruker-kjempene som Amazon? Er dette virkelig en sånn verden vi skal leve i, eller er det et håp om at tidene forandrer seg?
En fest-høytid for salgsstanden
Black Friday slik vi kjenner det i dag startet på 1960-tallet i USA. Den siste helgen i november markerte starten på høytids-handelen og forhandlere ønsker derfor å sparke i gang sesongen med en dag med ekstreme rabatter. Bruken av rødt og sort blekk ble tidlig tatt i bruk i regnskapssammenheng til å indikere tap eller profitt. Begrepet 'Black Friday' kommer nettopp fra denne bruken og hvordan butikkene i denne perioden beveget seg fra 'rødt' til 'svart' i regnskapet. Gjennom årene har praksisen spredt seg til hele verden hvor den oppmuntrer til hyperforbruk gjennom ekstreme rabatter. En studie av konsumergruppen Which viser derimot at bare 1 av 20 rabatter i forbindelse med Black Friday er genuine. Dette betyr at prisene har vært de samme eller enda lavere i andre perioder av året.
Tydelige tegn på hyperforbruk under Black Friday har gjennom årene vært nettsteder som kollapser, lange køer og i ekstreme tilfeller vold og død blant forbrukerne.
Et av de moralske dilemmaene ved en slik ekstrem forbrukeratferd, er om det faktisk er behov for varene som kjøpes og om det er nødvendigheten at flere mennesker har økonomisk tilgang til disse.
Det moralske dilemmaet og teorien om at varer blir solgt kun på grunn av ekstreme prisreduksjonen og ikke et reelt behov, er blant den sentrale kritikken som rettes mot konseptet.
En dårlig deal for klimaet, helsa og lommeboka
Overforbruk er et vedvarende og aktuelt tema, spesielt innen moteindustrien. Kulturen av billig fast-fashion som har vokst frem de siste tiårene har vært en pådriver til problemet, som også har bidratt kraftig til de ødeleggende effektene industrien har på klimaet. Ettersom forbrukerne har tilgang til billigere klær hele året, har de en tendens til å bytte garderober raskere og kaste klærne lettere. Videre er moteindustrien en av de største bidragsyterne til klimagassutslipp samt overforbruk av ressurser som vann. Ved å legge til faktoren unødvendig overforbruk av klær som oppmuntres av markedsførere og forhandlere har det en ødeleggende effekt på klimaet og planeten.
COVID-19 pandemiens bidrar til yttligere utfordringer knyttet til Black Friday
Grunnet den nåværende COVID-19-pandemien har det meste av Black Friday-salget flyttet seg og med det oppstår nye utfordringer. Internetthandel fører til ytterligere CO2-utslipp i form av drivstoff ettersom kjøpene skal leveres til hele verden.
Videre velger forhandlere i økene grad dette året å kutte prisene sine tidligere slik at salget ikke varer en dag, men gjerne hele november. Argumentet for dette er at etterspørselen ellers ville blitt for overvelde for produsentene, ettersom butikker og lagre må følge retningslinjene for sosial distansering og antall personer i samme lokal.
Etter forholdene kan dette virke som en fornuftig beslutning i forhold til å beskytte arbeiderne, men virkeligheten viser ofte et annet bilde.
Nylig rapportert Vice om forholdene til arbeidere på fabrikker som eies av merker som H&M på Sri Lanka. Da fabrikkarbeiderne begynte å vise symptomer på COVID-19, ble de sendt til fabrikkens sykerom der de ble behandlet med reseptfrie medisiner og deretter bedt om å gå tilbake til jobben. Fabrikken ble raskt et hotspot for COVID-19-saker, noe som videre satte arbeiderne og lokalsamfunnets sikkerhet i fare.
Er det produsentene eller forbrukerne som har skyld i den nåværende tilstanden?
Tilfeller som saken fra Sri Lanka fører til et annet moralsk dilemma: er det produsentene eller forbrukerne som har skyld i den nåværende tilstanden under Black Friday? Flere argumenterer for at forbrukerne selv har muligheten til å påvirke og at det å ikke delta aktivt i salget sender en tydelig beskjed.
Imidlertid kan denne tilnærmingen som legger ansvaret på forbrukerne også bidra til stigmatisering av de som kanskje ikke har andre måter å skaffe seg nødvendige husholdningsartikler eller klær på. De er avhengig av de nedsatte prisene for å ha råd til dem.
Andre tilnærminger kommer fra blant annet sivile organisasjoner som krever boikott for unødvendig forbruk i form av onlineaktivisme eller organisering av protester. Noen merker har også selv valgt å stenge butikkene på Black Friday eller å holde åpent men da uten å senke prisene.
Spørsmålet gjenstår likeledes, bidrar de merkene som deltar på Black Friday til at mindre av det som ellers ville blitt kastet blir kjøpt på grunn av gunstige priser eller produserer de faktisk flere varer i håp om en høyere fortjeneste?
Dessverre ser man en tendens til sistnevnte. For at status quo skal endres må både forbrukere og produsenter bidra.
Sosiale bevegelser endrer forbrukeratferd
Heldigvis er det også mange som mener at ting er i endring. Og det håper jeg også. Forbrukerne er mer enn noen gang klar over sitt eget forbruk og implikasjonene det har. Sosiale bevegelser, som langsom mote og kjøp av second hand endrer forbrukeratferd. Spesielt de yngre forbrukerne krever flere og mer bærekraftige valg og avviser den nåværende forbrukerkulturen. Nå er det på tide at bransjen følger med.