Tine som løper

Å sette seg et mål

11. oktober 2019

Fysisk aktivitet og trening er en del av hverdagen min. Det betyr likevel ikke at jeg har et strengt trenings- og kostholdsregime, eller at motivasjonen min for en treningsøkt alltid er på topp. Jeg jobber i treningsbransjen og opplever til tider at fordi jeg jobber med fysisk aktivitet og helse blir jeg automatisk oppfattet som «kjempegodt trent» og at jeg «umulig kan spise noe usunt». Sannheten er at de siste årene har vært preget av såkalt «lapskaustrening». Det vil si trening uten særlig struktur, der målet for meg har vært hverdagsaktivitet og fysisk aktivitet for å opprettholde en god helse.  I mars i år satt jeg meg et mål for 2019: Å gjennomføre Oslo halvmaraton lørdag 21.september!

Utgangspunktet

Jeg begynte å leke med tanken etter å ha stått på sidelinjen og heiet under fjorårets Oslo maraton da samboer m. fler deltok. Den gang var det ikke noe alternativ å delta selv, da jeg syns det var urealistisk å skulle gjennomføre et halvmaraton med kroppen i behold, når jeg ikke hadde trent for det.

Målet jeg satte meg var ambisiøst, og krevde at jeg anstrengte meg de 30 ukene jeg hadde før startskuddet skulle gå av. For meg var det nettopp det som gjorde målet motiverende. Når det krever litt ekstra arbeid gir det en enda større glede når man forhåpentligvis oppnår målet innen tidsfristen.

Delmålene

Tine trener til maraton

For at jeg skulle være klar til å løpe en halvmaraton i september trengte jeg struktur og en plan for ukene fremover. Jeg gikk for en kombinasjon av løpeøkter, styrketrening og bevegelighet. De første 15 ukene var så kalt «grunntrening», der jeg gradvis økte kilometerne per uke og opprettholdt en god balanse mellom treningsmengde og hvile. Etter det fulgte en mer spesifikk periode på 12 uker med en formtopp på slutten.

Da jeg satt målet i mars om å gjennomføre halvmaraton hadde jeg ingen forventninger til tid. Men etter å ha løpt i nesten tre måneder befant jeg meg på startstreken på halvmaraton under ECOTrail i slutten av mai. Dette så jeg på som en mulighet til å kjenne litt på hvordan det var å løpe 21 km i et løp og tok det som trening mot det store målet i september. Jeg kom inn på 1 time og 54 minutter, og fikk bekreftet at jeg ville klare å «gjennomføre» distansen. Jeg satt meg ett nytt mål: Å komme under 1:50.

Veien til målet har vært struktur

Totalt 7,5 måned holdt jeg på med strukturert trening før datoen for løpet kom. Det har vært medvind og motgang. Perioder med liten lyst til å løpe og perioder hvor det har vært helt fantastisk, med masse motivasjon. Uansett ståa har jeg gjennomført alle øktene som sto oppført på planen. Jeg har vært strukturert og prioriterte løpingen. Også de gangene hvor det kanskje hadde passet bedre å la vær. For jeg hadde satt meg et mål, som krevde at jeg ikke kunne sluntre unna. Jeg kom i mål på tiden 1:50:51 offisiell tid. 51 sekunder bak målet.

Mestringsfølelsen

Tine løper maraton

Jeg er skikkelig fornøyd og stolt av det jeg har fått til. Det var så deilig å kjenne på konkurranseinstinktet igjen, og man skal ikke undervurdere det å ha noe konkret å jobbe mot og strekke seg etter. Det har vært mye enklere å opprettholde kontinuitet og motivasjon på treningen i denne perioden. Nå skal jeg fortsette å løpe,og kanskje sette meg et nytt tidsmål for neste år. Uansett hva det blir til skal det være lystbetont og gøy slik at jeg holder kontinuitet i treningen... som jo tross alt er det viktigste.

© 2020, Flyt Frem